Vårt behov for rent og vitalt vann

 

I nyfødte utgjør vann 75 prosent av legemets vekt. Eldre og overvektige kan bestå av så lite som 40–50 prosent vann. Kroppens hydrering gjenspeiler vår biologiske alder. Hvordan sørge for god hydrering av kroppen hver dag, er tema for denne artikkelen.

 

Av Lars Ranes i Frost Water AS

God hydrering avhenger av to faktorer. For det første at vannet er rent. Vann skal ikke bare nære, men også rense kroppen - ikke være transportmiddel for gifter i miljøet. Det andre har med vannets struktur å gjøre. For at vann skal hydrere alle cellene i kroppen må det passere utallige mikrokanaler i tarm, blodårer og cellemembraner. Derfor er det viktig at vannet flyter så lett og friksjonsfritt som mulig. Det er ingen selvfølge. Vannets flyteevne(viskositet) avhenger av vannets struktur: hvor store grupper og hvilke formasjoner vannmolekylene danner når de binder seg til hverandre. Vannmolekylene er «sosiale» - de danner ikke bare bindinger i frossen form, men også i flytende tilstand. For å oppnå god helse med vann må du derfor spørre deg: Hvordan kan jeg sørge for at drikkevannet både er rent og godt strukturert, for å nære kroppens vannbaserte økosystem på best mulig måte?

 

Rent vann er første bud

Forurenset vann er årsaken til at 25 millioner mennesker rundt om i verden dør hvert eneste år. Norge antas å ha bedre, renere og mer drikkevann enn de fleste andre land. Men heller ikke i Norge er vi trygge. Alvorligheten av sykdomsfremkallende mikroorganismer ble aktualisert nylig da innbyggerne i det lille lokalsamfunnet på Askøy i Norge plutselig fikk akutt helseskadelig drikkevann i sine kjøkkenkraner. l følge Folkehelseinstituttets anslag forårsaker vannbårne sykdommer mellom 200 000 og 300 000 sykedager hvert år. En sentral kilde er avløpsrør for kloakk. Praktisk nok har de blitt lagt parallelt med rør som tilfører ferskt drikkevann, når grøftene for vann og avløp har blitt lagt. Men så glemte man å tenke på at rørene eldes og blir sprukne med tiden.  Da øker risikoen for at avløpsvann blandes med innløps-vann.

 

Giftstoffer i vannet

Bevisstgjøringen om de negative sidene av 100 år med industrialisering har blitt større. Klimaendringer, reduksjon av artsmangfold, helseskadelig byluft og et hav og skjærgård full av plast. Det er nå dagsaktuelle temaer i avisene. For 50 år siden fant man 2-3 miljøgifter i blodet til et gjennomsnittsmenneske. I dag snakker vi om 200 – 300. Åpne vannkilder, som de fleste får sitt vann fra, og grunnvann: begge gjenspeiler giftmengden i naturen. Det industrielle landbruket er en kilde til giftstoffer. Ta glyfosfat som eksempel. Det utgjør 1/3 av all sprøytegift som blir omsatt i Norge. Forbud eller begrensninger i bruk av dette kontroversielle stoffet er nå innført i flere land. Norge er ikke så heldige å være blant disse. Et norsk overvåkningsprogram påviste glyfosfat og et nedbrytningsprodukt av glyfosfat i 89 % av vannprøver fra bekker og elver i perioden 1995 til 2005. Elver og bekker har en tendens til å ende opp i innsjøer og drikkevannskilder. Mange nordmenn får også drikkevannet rett fra elver. Miljøgiftene er ikke så lett å få øye på i vannglasset. Out of sight out of mind, som det heter på engelsk. Følgen er at vi drikker vann med ørsmå mengder gift hver dag.

 

Mikroplast

Om ikke mange år er det mer plast i havet enn fisk.  I en undersøkelse av avisen VG ble det funnet mikroplast i 8 av 10 norske drikkevannskilder. Miljødirektoratet uttrykker bekymring for dette.  Å lage eget bærekraftige flaskevann er et bidrag for å redusere plastforsøplingen. Det går med ca 1,5 milioner tonn plast hvert år for å produsere vannflasker. De inneholder kjemikalier som ikke er sunne for levende organismer. 70% av flaskene finner veien til havbunnen.

Mye «guffe» i gamle vannrør

Rørene som skal bringe ferskt og rent drikkevann til de tusen hjem har selv blitt en kilde til forurensing. Gjennom årenes løp danner det seg lag på lag med avleiringer i rørene. Det kan være sjokkerende nok å se hva som åpenbarer seg når man slår hull på et gammelt vannrør fra et hus fra 60-tallet. Mer enn en femtedel av vannledningene i landet er mellom 35 og 64 år gamle, og noen har fylt 150 år. Å ta igjen etterslepet på gamle vannrør har en prislapp på hele 220 milliarder ifølge Norske Ingeniørers Forening.

 

Filtrering i aktivt karbon

Mange års utslipp og forurensing i et samfunn preget av stort materielt konsum, gjør det mer krevende for myndighetene å garantere for ren luft og rent vann i dag, enn for bare 50 år siden. Det er strenge retningslinjer for tillatt innhold av urenheter i drikkevann, og vannverkene disponerer et bredt spekter av mekaniske og kjemiske virkemidler for å rense vannet. Til tross for det kan veien fra vannverket til kranen hos den enkelte forbruker være lang og farefull. Hvordan forholde seg til problemene: forurensingen av miljø, gamle vannledninger og stort forbruk av vann på plastflasker til engangsbruk. Løsningen kan være enkel. Du kan la springvannet fra kjøkkenkranen renne gjennom et aktivt karbonfilter, før du drikker det, eller fyller på gjenbruksflasker for eget bærekraftige flaskevann.

 

Aktivt karbon har beskyttet vår helse i tusener av år

Karbonfilter egner seg godt til filtrering av vann siden de har et enormt overflateareal for absorpsjon av urenheter. Et karbonfilter på et halvt kilogram har et overflateareal på nesten 30 fotballbaner. Karbonet aktiveres ved høye temperaturer i et oksygenfattig miljø. Det gjør at overflaten aktivt tiltrekker seg giftstoffer som trekkpapir suger opp vann. Den desinfiserende og medisinske effekten av aktivt karbon ble oppdaget av Egypterne og Sumererne for flere tusen år siden. Et søk på verdens største medisinske database lister i dag over 16 000 studier på effekten på toksiske substanser. Filter av aktivert karbon er det eneste det statlige miljøorganet i USA (EPA) anbefaler for å fjerne 32 kjente miljøgifter, inkludert benzen, dioksiner og DDT som fortsatt finns i miljøet, og lister 14 plantevernmidler og 12 ugressmidler hvor aktivert karbon har god effekt.

 

Vannets struktur

Vannkvalitet og vannets egenskaper har ikke bare med hvor rent vannet er. Vannforskerne lar seg stadig overaske over hvor mange gåter vann fortsatt rommer. Få skjønte det bedre enn østerrikeren Victor Schauberger (1885–1958). Hans far var skogvokter, og Victor brukte mye tid på å studere vannets bevegelser i bekker og elver. Han mente at vann hadde evnen til å rense og revitalisere seg selv dersom det beveger seg fritt i strømmer og virvler slik det gjør i naturen på sin vei ned fra fjellet til havet. Han snakket om friskt og sykt vann på samme måten som vi snakker om friske og syke mennesker. Vannet er friskt når det strømmer naturlig, og vi holder oss friske når vi drikker det. Vannet mister sin vitalitet når det kun går i rette kanaler og rør, slik det gjør i moderne vannforsyning, mente han.

 

Struktur i det formløse

Strukturen til vann ble inkluderte da redaktøren av det anerkjente naturvitenskapelige magasinet Science i 2005 skulle definere vår tids viktigste uløste vitenskapelige gåter. Det er grunnleggende kjemiskunnskap at de polare (pluss/minus) vannmolekylene lett binder seg til hverandre. Vannmolekylene danner utallige tredimensjonale mønstre og strukturer – ikke bare som krystaller i is, men også i flyktige bindinger når vannet er flytende.  Å kartlegge lovmessighetene for dette har vært utfordringen, siden det er så mange krefter og påvirkninger som gjelder samtidig. Det gjør ikke bildet enklere at vann også har hukommelse. Det bærer på informasjon om alle substanser og kraftfelt det har vært i kontakt med. Det har vært kontroversielt å hevde dette for pionerene i vannforskning. Den franske nobelprisvinneren Luc Montagnier har nå repetert tidligere forsøk. Han konkluderer med at den kjente fransk immunologen, Jascues Benveniste, som forsket på vannets hukommelse på åttitallet, hadde rett. Se selv dokumentaren Water memory på You Tube.

 

Vi er alle en vandrende beholder for vann

Mest kjent for forskningen på det menneskelige sinns avtrykk på vann er den japanske entreprenøren og fotografen Masaru Emoto. Han utsatte vann for ulike påvirkninger før han frøs det ned. I overgangen fra frosset til flytende vann tok han sine berømte fotografier. Vann som ”mottok” elskelige ord, bønn, eller klassisk harmonisk musikk, ga et korresponderende uttrykk i form av rene og vakre krystallinske mønstre. Ord som uttrykte hat og fordømmelse, hadde motsatt effekt. Vann fra bekker i ren natur ga rene og vakre krystaller. Vannprøver fra forurenset elvevann i byene ga usymmetriske og ”stygge” mønstre. Når han med sine bønner velsignet det forurensede vannet, ble vannet endret fra uharmoniske til vakre krystaller.

- Alle mennesker er en vandrende beholder av vann. Derfor må vi være påpasselige med å bevare hjertets gode kvaliteter. Da skaper vi helse og ikke uhelse i kontakt med våre medmennesker, sa Emoto.

 

100 års forskning oppsummert

Forskergruppen til kineseren Xiao Feng Pang har oppsummert studier på vannets struktur fra de siste 100 årene med over 1000 vitenskapelige referanser i boka Water: Molecular Structure and Properties (2014). Pang skriver innledningsvis i boken at alle peker på hvor sentral rolle vann har for livsfunksjonene og livet på jorden, men han legger til: de fleste overser fortsatt de mange studiene som viser at vann i væskeform ikke bare er et formløst, tilfeldig og kaotisk medium. På våre vestlige breddegrader har professor Gerald Polack ved Universitetet i Washington markert seg som en fremstående eksponent for strukturert vann. Han er redaktør for det vitenskapelige tidsskriftet Water og har forsket på vann i over 10 år. På Pollacks vannlaboratorium viser de med enkle eksperimenter hvordan vann kan strukturers og endre egenskaper som er lett målbare. Professoren forklarer vannforskningen lett forståelig for menigmann i bøkene Cells, gels and the enginges of life (2001) og i The fourth phase of water (2013).

Norskutviklet teknologi for å rense og strukturere vannet

Pollack deler mange av tankene og inspirasjonen til den kjente østerriske vannforskeren Victor Schauberger. Begge mener at vannstrukturen som er optimal for vår biologi oppstår når vannet beveger seg slik som det naturlig gjør når det strømmer i elver og fossefall hvor det luftes naturlig, beveger seg i virvler (vortex) og er i kontakt med naturlige kraftfelt som jordens geomagnetisme.

En patentert vannrenseteknologi som tar i bruk alle disse prinsippene for å strukturere og vitalisere vannet er nå utviklet av norske vannentusiaster i firmaet

Frost Water AS. Renseren selges under navnet Crystal Water,

og benytter kun vannets bevegelsesenergi fra trykket i

kranen for å strukturere og revitalisere vannet: lufting i en

dyse som sender vannet i vortex rundt en magnetstav.

Rensedelen besørges av et aktivt karbonfilter.

Den vakre beholderen, som lett kobles direkte på

kjøkkenkranen, minner oss på å verdsette vann og å drikke

vann hver dag.Det skal være lett å ha tilgang til rent og godt

strukturert vann i et hvert hjem. I Frost Water er mottoet å

«Ta fjellbekken hjem» - plug and play for Crystal Water.

Vi setter stor pris på Green Doctors anbefaling av vårt rense- og revitaliseringskonsept for alminnelig springvann.  www.crystal-water.com

922 90 827

Rasmus Winderens vei 51, Oslo

Picture1.png
  • Black Facebook Icon

© Green Doctors AS 2019